Motivasjosoppgave i motivasjons psykologi hjemme eksamen 28.5 15 Jan Gullesen

Hjemme eksamen 28.5 2015 Jan Gullesen

Hvilke konsekvenser kan fokus på prestasjon og belønning få for motivasjon og målsetting?

I denne oppgaven vil vi se hvordan fokus på prestasjon og belønning kan få konsekvenser for motivasjon og målsetting.

For å svare på dette spørsmålet må vi dele det opp i flere temaer, der prestasjon, belønning,motivasjon og målsetting utgjør deltemaer. Vi starter med en definisjon av motivasjon, før vi beveger oss videre der vi gjøre rede for prestasjons- og belønningsteorier. Vi vil også gi et overblikk over målsettingsbegrepet. Deretter oppsummerer vi, og svarer på selve spørsmålet.

Motivasjon (movere) betyr å bevege. I nyere tid er spørsmål som Hva er det som får oss til å handle, Hvorfor gjør vi som vi gjør etc, viktige for å forstå kompleksiteten i motivasjon. Motivasjon i seg selv kan ikke observeres, men fungerer som en drivkraft der atferd, emosjoner, retning, intensitet og utholdenhet kan uttrykke motivasjon.

Prestasjon kan sees i sammenheng med

* indre og ytre styrt motivasjon

* Modell for sammenheng mellom faglig selvoppfatning og prestasjoner, Skaalvik s 81.

* Banduras self-afficacy (mestringstro) – efficacy expectations & outcome expectations.

* forventingstradisjon (kognitivt) versus selvvurderingstradisjon (affektivt)

* mestringsorientering versus lært hjelpesløshet

* attribusjons/fortolkningteori, kontrollerbare/ikke kontrollerbare forhold (evner, innsats etc)

* egne/andres forventninger

* Rosenbergs teori om psykologisk selektivitet, Skaalvik s. 157. (verdier, tolkning, standard, referansegruppe, situasjoner og aktiviteter)

* Covingtons teori om selvverd, sammenheng mellom evner, innsats, prestasjoner og selvverd. Skaalvik side 162.

* Pygmalion-effekten (Rosenthals skoleklasser, Pygmalion i Shaws skuespill)

* flytsone (opplever samsvar mellom utfordringer og mestring = bevegelse, motivasjon)

* Eccles expectancy value-teori, der personlig verdi, indre verdi, nytteverdi og kostnad kan forklare motivasjonell atferd.

* forsterkning (reinforcement)

* autonomi og innflytelse, oppmuntring

Belønningsteorier

* Hva er belønning? Makt, penger, anseelse, symbolsk belønning etc? Snakker vi om belønning, kan vi også si noe om straff.

* Behaviorismen: Læringsteorier – klassisk betinging, operant betinging (læring resultat av belønnig eller straff), reinforcement,

* negative effekter av belønning: unngår utfordrende oppgaver, mindre fleksible løsninger, arbeidet blir mer instrumentelt, kortvarig virkning, arbeidets egenverdi forringes, motivasjon styres av utenforliggende mål.

* Straff virker inn på motivasjon, selvoppfatning, kan utvikle aggresjon og angst

* Sosial bytteteori

Hva gjør belønning med personen sin motivasjon?
* Det er ingen tvil om at belønning, i alle fall på kort sikt, kan være meget effektivt for å motivere personen.

* Belønningen kan også gi motsatt virkning av det opprinnelige målet. Personen kan gjøre ting som ikke kommer av seg selv, og dette kan være skadelig for den indre motivasjonen. Da er det den ytre motivasjon som styrer.

For mye fokus på på prestasjon og belønning:

* Personen kan føle seg kontrollert og tvunget til å handle på bestemte måter.

* Dette er ødeleggende for den indre motivasjonen. Når personen kan bruke sin egen kompetanse og bestemme selv, er det større sjanse for at interessen holdes høy eller opprettholdes.

Positiv tilbakemelding:

Dette er en veldig vanlig form for belønning i skolen/arbeid. Positiv tilbakemelding fremmer ofte indre motivasjon. Den gir bra informasjon om hva som er bra med det man gjør. Barn kan ikke alltid tolke dette riktig.

Selvbelønning:

Når man blir fascinert av et problem eller et fagområde. Dette er en indre motivasjon som man belønner seg selv med (Wayne Gretzky, Yo Yo Ma og Charls Wilson).

Belønning i form av materielle goder.

Belønning i form av materielle goder virker ødeleggende for den indre motivasjonen på lang sikt.

Årsaker : Kontrollert adferd, mister interessen, søker mindre utfordringer, mister eller minsker utholdenheten.

Uventede belønninger:

Lepper (1973) fant at dersom belønninger ikke er forventet under oppgaveløsning, så vil de ikke ødelegge den indre motivasjonen for aktiviteten. Under slike vilkår vil elevene ikke være styrt av en framtidig belønning under oppgaveløsning, slik de lett blir når belønning utloves i forkant. Lærere og foreldre kan med andre ord trygt gi påskjønninger når elevene/barna har gjort noe de setter pris på, bare det skjer uventet.

Belønning for å delta:

Det stilles ikke krav til prestasjoner eller fullføring av oppgaver. Denne type belønning minsker den indre motivasjonen, spesielt hos barn.

Belønning for å fullføre oppgaver.

Belønning for å fullføre oppgaver svekker indre motivasjon for aktiviteten.

Belønning er ikke bare skadelig for elevenes indre motivasjon.
Studier har funnet at miljøer som er preget av belønning og kontroll hemmer kreativitet, læring og prososial atferd.

Kan belønning gis på en måte som ikke svekker den indre motivasjonen?

Mye avhenger av hvordan belønningen blir gitt og hvordan den blir oppfattet. Det ser ut til at belønning som gis under forutsetning av at eleven oppnår ønsket resultat, kan ha en positiv effekt på indre motivasjon, dersom en minimaliserer kontroll gjennom å utydeliggjøre belønningen, støtter selvbestemmelse og fremmer elevens kompetanse i situasjonen (Ryan og Deci 2000:35).

Hva er alternativet til belønningen?

Så lenge vi har så mye fokus på belønning; hva kan vi gjøre for å få opp motivasjone og bruke dette som belønning?

* Bedre opplæring

* Meningsfulle arbeidsoppgaver

* Bedre komunikasjon med ledere

* Større engasjement

Overnevnte faktorer kan virke virker inn på motivasjon og målsettingsarbeidet.

Målsettingsteori kan inneholde:

* Mestrings- og prestasjonsmål

* Subjektive versus objektive mål

* Smarte mål (spesifikke, målbare, ambisiøse, relevante, tidsbegrensede, enkle)

* Målformulering: 1. avgrensing og oppmerksomhet. 2. Øke innsats. 3. Delmål. 4. Lære nye arbeidsmåter. (Wormnes & Manger)

* Målbilder: 1. formuler målet. 2. skap visuelle bilder av målet. 3. programmer målet for deg selv. 4. la det skje. (Wormnes & Manger)

* Selvverd og målsetting

* Egoorientert (offensiv og defensiv egoorientering) versus oppgaveorientert

* kan være lurt å rette oppmerksomhet mot forbedringer, snarere enn måloppnåelse

Faktorene innen hver enkelt deltema og i kombinasjon kan fremme eller hindre motivasjon og målsetting, og dermed også prosessen som leder fram til ønsket resultat. Self-afficacy fører til motivasjon og mestring, dermed ofte også til å nå målene.